Interessen for solceller i Norge er i stadig vekst og det er ikke uten grunn

En effektiv direkte utnyttelse av solenergi er noe som interesserer flere og flere. Det er ikke uten grunn siden de siste års tekniske gjennombrudd har gjort solceller både billigere og bedre, samtidig som miljøvern og bærekraftig framtidsplanlegging er blitt viktigere for mange flere.

Bevisstheten om at solenergi er også er et levedyktig økonomisk alternativ for fremtiden skaper også interesse, og mange i Norge er blitt mer nysgjerrige om hvilke løsninger som kan omsettes i hverdagen, både for boliger og arbeidsplasser. 

Dermed er solenergi ikke lenger noe for de spesielt interesserte og de ekstremt miljøbevisste, eller for dem som vil ha leselys på en avsidesliggende hytte. I løpet av 2018 så vi en effektiv vekst i Norges solcellekapasitet på hele 29 %, med mesteparten av utbyggingen i bygninger som allerede har hatt tilgang på strømnettet, noe som viser at denne måten å lage strøm på er i ferd med å få en god bredde.

Mengden av google-søk gir oss en god indikator på veksten i interesse for solceller 

Om vi kjører en rask googleanalyse får vi et godt bilde av hvor stor interessen for solceller og solenergi er blitt. I løpet av de siste ti årene har begge søkeordene opplevd en stabil vekst, med størst voksende interesse på våren og på høsten. 

I år har vi sett til sammen 2 500 000 resultater på Google på søkeordet Solenergi, så vel som 4 700 000 resultater på søkeordet Solceller. 

Ved siden av søkeord som solenergi og solceller, ser vi også en tydelig vekst når det kommer til andre termer. Interessen for “Solcellepanel”, “solceller pris”, “solfanger og hvordan virker solceller”, eller “solceller på tak”, er i stadig vekst, ikke uten tvil, på grunn av mange presseoppslag og flere store prosjekter som synliggjør at solceller er blitt et økonomisk forsvarlig alternativ.

 Interesse for solenergi i de forskjellige norske fylkene?

 Om vi ser på hvilke regioner i Norge som over tid viser mest interesse for solceller, er Aust-Agder, Vestfold, Nord-Trøndelag og Hedemark på toppen av lista. Det er ikke uten grunnla, siden vi i disse regionene har sett større utbyggingsprosjekter av solceller som mange har fått høre om. I Buskerud, Sogn og Fjordana, Møre og Romsdal, i Oslo og i Troms, er det relativt mindre interesse for solarenergi.

Lysende framtidsutsikter for solenergi i Norge

Fra et samfunnsperspektiv kan i første omgang si at teknologien passer bra for å integreres med vårt nåværende landsomfattende energisystem, som jo i hovedsak er et godt utbygget og moderne strømnett, som samtidig har den fordelen at det kan balansere ut dalene i produksjonen fra mer ustabile fornybare energikilder med de fleksible vannkraftverkene.

Ved siden av dette har flere norske bedrifter vært aktive med å utvikle forbedrede solceller for produksjon av strøm, samtidig som den norske staten og Enova er blitt aktive, i form av tilskuddsordninger og finansiering av forskningsprosjekter for å drive både utbyggingen og teknologien fremover.

Mange bedrifter og offentlige bygg går foran som gode eksempler

I første omgang er det bedrifter og offentlige bygninger som går foran med et godt eksempel når det kommer til installasjon av solcelleanlegg. Noe av grunnen til dette er at installasjonskostnadene ved et nytt solcelleanlegg fortsatt er relativt høy, og det tar rundt 18 år før anlegget har betalt for seg selv. 

Likevel kan vi på grunnlag av omfattende laboratorietester regne med at ett solcelleanlegg har en levetid på opptil 40 år. Det betyr at strømkostnaden kuttes i to, også når det kommer til små anlegg som egner seg for å dekke deler av behovet til en enebolig. Marginalkostnaden for vedlikehold og liknende er nemlig betraktelig liten, og vedlikehold begrenser seg til litt rengjøring, og eventuelt fjerning av snø.

Muligheter for effektiv utnytting så langt nord som Trondheim

Selv om Norge ligger langt nord er det fortsatt mulig å bruke solenergien som vi får på effektivt vis. I snitt er det mulig å få lønnsom drift hele veien nordover mot Trondheim. I nærheten av Oslo er forholdene sammenliknbare med tyske forhold, og man kan regne rundt 1 000 kWh per kvadratmeter per år. 

Land lenger syd og tørrere trakter har selvfølgelig sammenliknbare fordeler når det kommer til energiinnstråling, men perspektivet er at vi med et solcelleanlegg kan produsere mye av nyttestrømmen vår i sommerhalvåret, og at vi subsidierer forbruket på vinterstid. Lave temperaturer, og refleksjon fra den omliggende snøen, er begge med på å gi en merkbar effekt fra panelene, også på den kalde årstiden. De kan gi merkbart bidrag til en bygnings oppvarming, om denne skjer ved hjelp av en varmepumpe.

Mange positive utviklingstrekk på verdensbasis når det kommer til fornybare energikilder

Ved siden av utviklingen av fornybar energi i Norge, kan det også lønne seg å se på internasjonale faktorer som har en effekt på oss, og som bidrar til en positiv utvikling når det kommer til bruk av fornybare energikilder.

Kinesisk og tysk industri skalerer opp produksjonen av solcellepanel

Når det kommer til solceller alene er den drastiske økningen i produksjonsvolumet noe som bidrar til å presse ned prisene på de enkelte enhetene. Investeringer og statlige tilskudd har ført til produksjon i stor skala, både i Kina og i Tyskland. Dette har betydd et prisfall på 62 % i løpet av perioden fra 2009 til 2016. Her må man også ha øynene åpne for at prisen på fossil energi er i ferd med å stige, noe som betyr at solceller samtidig kan bli til det relativt billigste alternativet i løpet av de neste tiårene.

Billigere batterier bidrar også

Billigere og bedre lagringsmuligheter bidrar også positivt til denne trenden. Prisen på batterier har falt med rundt 80 % siden 2010, slik at de nå er et egnet lagringsmedium for de fleste. Likevel er batteriene ikke en nødvendighet for den norske energi-modellen, siden det hos oss er komparativt fordelaktig å mate produksjonen fra solceller inn i nettet, for så å ta ut natt-strømmen fra vannkraften.

Verden er på god vei når det kommer til utviklingen av fornybare og miljøvennlige energikilder

Det internasjonale agenturet for fornybar energi, IRENA, kan i sin rapport for utviklingen for 2018 bekrefte at utviklingen går i riktig retning. Kapasiteten for produksjonen av all fornybar energi vokste med 7.9 % i løpet av året, og utgjør i dag rundt en tredjedel av verdens samlede energibehov. Veksten er spesielt stor i Asia og Australia, men også i Afrika bygges kapasiteten for energiproduksjon ut. 

Utbygget vannkraft spiller fortsatt en stor rolle i dette regnestykket, og utgjør halvparten av produksjonen, men solceller og vindkraft er de sektorene som kan vise til mest vekst. Dertil kommer bruken av bio-energi og utbyggingen av geotermalsk energiforsyning, da gjerne i områder med vulkansk aktivitet, som Tyrkia, Indonesia og Ny Zeeland.

I det store spillet er det norske bidraget til en bærekraftig og fornybar fremtid kanskje lite, men forandringene skjer med en installert solcelle av gangen. Likevel er det godt å se at mange drar utviklingen i riktig retning.